Har i helgen sittet og studert noen av kortfilmene til den tsjekkiske surrealisten og filmskaperen Jan Svankmajer. Inspirerende. Og passelig skremmende. Begynte med "The Flat" fra 1968, og det første som slo meg var hvor imponerende mye effekt man kunne få til på den tiden til tross for at verktøyene var relativt enkle sammenlignet med alt det fancy gadgeteriet vi benytter i dag. Enkelte kunstnere i dag gidder jo ikke å produsere når de ikke har den aller siste versjonen av Adobe Master Collection eller det aller siste digitalkameraet til Canon. Legendariske Svankmajer oppnådde mer med sitt latterlig enkle produksjonsutstyr for førti år siden enn hva de aller fleste er i nærheten av i dag med sin "CS5" og det hotteste av det aller hotte innen videoproduksjonsutstyr. Paradoksalt..?
Det bør være et aldri så lite tankekors hvordan utstyrsfikseringen tar tanken, kunstneren og oppmerksomheten på avveie og fokuset bort fra det som faktisk skal produseres.
(Det er ingen som spør en forfatter hvilken type skrivemaskin han bruker...)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar